Interview, Music

‘Chapter One’, the debut album by AG3

Photo: Veronica Van Groeningen

Halden based rock band AG3 released their debut album ‘Chapter One’ this Friday October 27th. Over the course of more than twenty years of the band’ history, AG3 has been repeatedly named one of the heaviest on the music scene of the native town and probably the whole country. The debut album was released via the band’ new label Blues For The Red Sun. 

Read the interview with Gjermund Skogh, vocalist and songwriter of AG3, talking about the history of the band, working on the debut album, his significant Paris visit back in the days and the band’ future plans (In Norwegian)

Skjønner at det er vanskelig å si nøyaktig når bandet ble startet, men husker du kanskje øyeblikket da følte du at nå ble det AG3?

I studenttida i Halden, i andre halvdel av 90-tallet en gang, startet jeg sammen med vår venn og tidligere AG3-medlem Andreas opp ett studentprosjekt som vi kalte Dog, og vi fikk med en herlig fyr fra Ørsta. Han var egentlig ikke bassist, men spilte spiss på Kvik (fotballklubb i Halden). Til tross for at vi hadde litt problemer med å forstå dialekten hans i starten, forstod vi at han var en veldig kul fyr å henge med, og Motorpsycho digga’n også. Vi spilte på noen åpne scener på studentkroa i Halden, noe som ikke gikk Espen upåaktet hen. En dag tok Espen mot til seg, og sa: «Det er jo egentlig jeg som skulle spilt bass i Dog….». Det var jeg ikke uenig i, og tror det er øyeblikket jeg forstod at vi skulle bli AG3. Vi spiller faktisk noen av de samme riffene ennå. 

Bandmedlemmene spilte også i andre band gjennom årene. Hva er spesielt med AG3 som gjorde at dere stadig kom tilbake til den?

For det første syntes vi jo at låtene var steintøffe, dette var lyden av oss, men like viktig var nok at vi hadde et felles prosjekt, en unnskyldning for å treffes, være kreative sammen, løse verdensproblemer (og ikke minst egen problemer) og drikke litt øl. Kanskje vi også har et snev av separasjonsangst, og bekymring for å gå glipp av alt som er gøy.

Sammensetningen av bandet har endret seg siden oppstarten. Kan du fortelle oss om den nåværende versjonen? Og hva er bidraget fra hvert medlem til bandet?

Dette kan det nok skrives en hel del om, men jeg kan underskrive på at alle bidrar i bøtter og spann. Vi er jo ikke lenger en trio, men hele 6 personer (Rod kom til etter at pressbilde ble tatt). I tillegg er det flere som bidrar på skiva, ikke minst Andreas på kor.

Jeg er ganske sikker på at alle i dette bandet føler de får bidra med sitt, og at alle føler at de har en plass, er med på å dra lasset og skape heftig rockemusikk. Vi har nok en «more is more»-tankegang, og går høyt ut når vi skal produsere en låt, så luker vi heller bort etter hvert. Hvis Geir legger på «verdens feteste» gitarsolo, skal det mye til for at vi da tenker at det blir overkill, og at vi har et behov for å fremstå mer minimalistiske. Halden har et helt rått kulturliv, og en fantastisk rockhistorie, men vi bryter nok litt med tradisjonen ved å bruke doble basstrommer, uten at noen rynker på nesa av den grunn. 

De fleste låtene blir først bygd opp i trioformatet med bass, gitar, trommer og vokal, slik at vi får et grunnriff som sitter og som vi kan bygge videre på. Vi er glade i kor, og prøver også å finne plass til dette. Deretter legges gitaren til Geir eller saksofonen til Fredrik, de kommer da gjerne inn hver for seg, kommer med ideer, melodier og soloer. Så slår vi de to verdene sammen, og tar ut det vi syntes fungerer best. Til slutt kommer Rod inn og fyller ut det som mangler.

Alle får sagt sitt, og vi kommer stort sett til enighet, men skulle vi få problemer med en avgjørelse, vil det nok være jeg som har det siste ordet, selv om Espen tror det er han. En forutsetning for å være med i AG3 er uansett at det er lugne folk å henge med, og der bidrar alle. Vil også nevne at Andreas er betydelig for hvordan AG3 låter i dag, selv om han ikke er med lenger, all den tid vi har brukt opp gjennom årene i øvingslokalet.

Bak bandets lyd kan vi trolig finne hele rockens historie fra de siste femti årene. Men hva er deres personlige favoritter akkurat nå?

Her vil du nok få mange forskjellige svar ut ifra hvem av oss du spør, men sjekker jeg spillelista mi nå, kan jeg i hvert fall nevne Clutch, Qotsa, Thåström og Mötorhead (RIP), men jeg har også en forkjærlighet for de fleste prosjektene til Mike Patton opp igjennom årene. I nyere tid (relativt sett) har jeg hatt noen fantastiske konsertopplevelser gjennom PJ Harvey, Wovenhand og Mastodon. Gammel soul kommer også rett som det er opp på spillelista mi. Kan også nevne at Motorpsycho spilte en strålende konsert i Halden for noen uker tilbake. Der var mange av AG3s medlemmer fornøyde publikummere.

“Som en gotisk katedral jager bandet angst, djevler og annet faenskap på flukt”. Hvor kommer denne holdningen fra? Og hva er hovedinspirasjonen når det gjelder sangtekstene?

For mange år siden var jeg i Paris, og gikk da forbi Notre-Dame, et bygg som gjorde inntrykk på meg. Det var så utrolig tøft, med alle dens gorgoyler som panikkartet strakk seg ut av bygget eller satt avventende ved spir og vinduer. Bygget fremstod som et forsvarsverk, groteskene ville inn, men klarte det ikke. Det er vel kanskje litt som AG3 vil fremstå, eller på sitt beskjedne vis formidle, at folk har lov til å være seg selv, og ikke la seg påvirke av kjip påvirkning fra omgivelsene. 

I låta Bighorn for eksempel, kan man jo velge å tro at vi er spesielt interesserte i historien til urbefolkningen i USA, en historie som er interessant nok, men dette slaget er også overførbar til mye som skjer i dag. De var en åpenbar underdog og militært underlegne, som med rette stod opp for det de trodde på, og mot alle odds og til inspirasjon vant. Historien som følger etter er jo ikke særlig lystig, men gjør ikke handlingene mindre modig. Dette med forsvarsverk gjør kanskje også litt ekstra inntrykk på en gutt oppvokst i Halden, byen under Fredriksten festning, som har hindret svenskene å innta landet hele seks ganger.

Kjenner det er litt uvant og noe utenfor komforsonen å snakke om tekst, så da overlater jeg til lytteren å finne ut av resten:-) 

Hva ville du fortelle om selve innspillingen av ‘Chapter One’ ?

Når det gjelder innspillingen av Chapter One, kan det vel sies at dette har tatt veldig lang tid, og at vi til tider kan få inntrykk av at reisen var selve målet. Vi liker å skylde på Corona, men vi anså oss selv som i samme kohort (stort sett), så en veldig god unnskyldning er det nok ikke. Nå er den uansett endelig her, og vi har hatt det utrolig kjekt på veien. Vi er stolte av resultatet, og gleder oss til å få vist det frem. Kanskje vi blir oppdaget av Per Borten, og får spille på hans nye festival, dette hadde vært innertier.  

Hva synes dere om deres nye record label Blues For The Red Sun?

Det er utrolig stas å bli tatt inn i varmen av Robert Dyrnes, det setter vi veldig pris på. For en god del år siden satt vi i kjelleren til Espen og spilte inn demoer (det var i hvert fall alibiet), og Espen introduserte meg for et band han hadde oppdaget, The Devil and the Almighty Blues. Et fantastisk fett rockeband, som vi stadig setter på i mangel av inspirasjon eller behov for en fest. Labelet heter jo også Blues For The Red Sun, (trolig) tatt fra den ikoniske Kyuss-skiva ved samme navn. Alt dette var noe vi kunne relatere til, og har siden hatt dette selskapet som et kult og aktuelt sted å få innpass. Det fikk vi heldigvis. De har jo også supre Kosmik Boogie Tribe, som jo ikke akkurat bidrar til at labelet får noe mindre rocka preg, en profil som passer oss utmerket. Tøft label, tøffe band.

‘Chapter One’ slippes digitalt 27. oktober. Kommer det vinylutgave en dag senere?

Ja, Chapter One er først og fremt en digital utgivelse, men vi har et samarbeid med den trivelige Mossingen Håvard Lunøe-Hauglang, som trykker 10 eksemplarer av Chapter One i gjennomsiktig, blodrød og søt vinyl. Et svært begrenset opplag får vi si, men mer vinyl vil komme. Det bli da fort et annet Chapter, og kanskje ikke hele denne skiva i sin helhet. Vi får se:-)

Når kan vi forvente Chapter Two og kanskje Three..?

At vi har kalt den først skiva for Chapter One er ikke tilfeldig, men en påminnelse for oss selv om å fortsette å jobbe som band. Navnet på skiva forplikter, og målet er å ha ut de to neste kapitlene i løpet av to år (max). Vi får også hjelp til coverart av vår venn Atle Arnesen fra Social Division Tattoo. Han er med på planen, og skal også sørge for at det er en rød visuell tråd gjennom det hele. Låtene har vi allerede.

Listen to the album on all streaming services: https://orcd.co/chapterone

AG3
The Black Cross, Eagle of Thunder – guitar, vocals
Justin Time – drums
Mais Davis – saxophone
Eddie Stalone – bass
Bob Lynch – guitar
Mr. Miller – keys

 Cover design: Social Division Tattoo/ Atle Arnesen