Foto: Olga Bushueva / IHTLNY

Ida Jenshus ga ut hennes nye album ‘The Grip’ for en måned siden. Siden da har det blitt skrevet mye om hennes utrolige talent, vakre stemme, dype og stemningsfulle sanger, hennes strålende låtskriving og hvor perfekt hun kan jobbe innenfor hver sjanger hun vil. Og her kan alle bare være enige.

Jeg vil gjerne si et par ord om hva jeg tenker på når jeg hører på ‘The Grip’. Jeg tenker på at Ida Jenshus er en av få som fortsatt har i seg den gnisten som artister hadde på seksti- og syttitallet. Hvis du elsker musikken fra disse tiårene like mye som meg, vil du lett forstå hva jeg mener. Jeg tok en del bilder av Ida Jenshus. Og når jeg ser på et bilde og tenker “Her har vi skikkelig Janis Joplin vibber”, så vet jeg med en gang at dette bildet blir veldig fint.

Så kanskje det viktigste ordet når man snakker om Ida Jenshus er ekte. Og dette gjelder både musikken hennes og henne selv. Sangene hennes kan ha forskjellige historier bak seg. Og de er ikke alltid basert på hennes eget liv. Men når du hører på dem og føler hvor mye sjel som legges i dem, forstår du verdien deres. Fordi musikk for henne ikke bare er en måte å uttrykke seg selv på, det er hennes liv. Og det er derfor musikken hennes er så vakker. Den er ekte.

Hvis du av en eller annen grunn ikke har hørt ‘The Grip’ ennå, anbefaler jeg på det sterkeste å gjøre det. Skaff deg gjerne albumet på vinyl. Da vil du få dette kunstverket i en ramme det fortjener.