Photo: Waste a Saint/Press

Waste a Saint, a melodic hard rock band from Trondheim, Norway, released today their second full-length album ‘Ravenous’. The band’ debut album ‘Hypercarnivore’ was released in 2022 and got well deserved rave reviews. The band looks at the new album as a natural continuation of the previous one. On ‘Ravenous’ they went even deeper into mixing different genres, but at the same time their sound became more rawer 

Read the interview with the band talking about recording of ‘Ravenous’, new drummer Øivind Fossem, working with Per Borten and Waste a Saint’ upcoming tour (in Norwegian)

“Et veldig klassisk spørsmål. Hvordan vil dere sammenligne det nye albumet med det forrige?”

Vel, med ny trommeslager, og ettersom vi har byttet både studio og produsent, så er det naturlig at det har hatt sin effekt på soundet. Vi brukte omtrent like lang tid i studio på begge album (1 uke). Forskjellen er at vi denne gangen bodde i studio mens vi spilte inn. Men «Ravenous» er en naturlig fortsettelse av «Hypercarnivore». Den er kanskje mer flørtende med andre sjangre, men samtidig både råere og noe mer nedkokt. Det ligger jo også litt i navnet. Vi var Hypercarnivore, men nå er vi Ravenous – vi er fortsatt sultne etter mer. 

“Kan dere plukke opp et par sanger fra det nye albumet dere liker mest og fortelle meg om historien bak dem?”

Broadside: 
Låta startet med et riff Ole møtte opp med på øving. Eller, egentlig så sendte han en lydfil av noe greier på logiq, med sånne megafalske drittrommer og sykt fuzzy bass og gitar som ingen gadd å høre på før øving. Men, han tok frem riffet og vi jammet videre på det. Det er den klassiske «noen har kokt sammen riffet hjemme og tar det med på øving, også klarer ikke bandet å gjøre det som man så for seg…» men samtidig skjer noe annet. En synergi, eller noe sånt, der alle pitcher sin personlige touch og det blir noe helt annet. 

Jeg (Alex) hadde i oppgave med å finne tittelen på låta, også syntes jeg refrenget var så sykt heavy – det var som å få en skuddsalve i tryne. Men teksten var på en måte litt ehm… erotisk? Så jeg falt for ordet «Broadside». Hvis du slått det opp i websters dictionary så står det akkurat det jeg følte om låta: «all the guns on one side of a ship, and their simultaneous discharge»… Tolk det som du vil. 

Femme Fatale: 
Låta har vi jobbet med en god stund, egentlig. Det var en av de der flere gamle ideer ble trukket frem og dratt i helt nye retninger etter at vi fikk med oss Øivind. Noe vi hadde lyst til å gjøre med den, for å bryte litt med mønsteret vi som regel bruker (intensjonelt eller ei), var å gjøre versene så harde som mulig, mens refrenget skulle tas så langt ned vi kunne. Det har resultert i en låt som i bunn og grunn er aggressiv, men som med et lett og lekent refreng. 

“‘Ravenous’ dere  spilte inn med den nye trommeslageren Øivind Fossem. Når og hvordan begynte dere egentlig å spille sammen og hva var hans bidrag til det nye albumet?”

Vi visste at Vebjørn hadde en million jern i ilden, som alt for mange trommiser har, noe som førte til at vi måtte skille lag. Heldigvis hadde vi, takket være Sondre Brønstad fra Agabas, Töddla, Storm, Gnukk (og sikkert 1000 andre band) tipset oss om at Øivind fortsatt bodde i byen. Jeg (Bogey) hadde gått musikkvitenskap med ham, men var helt overbevist om at han hadde flyttet. 

Så, vi møtte Øivind i fylla en sommerkveld på Good Omens. Vi synes det var en fin måte å bli kjent på: ingen skam, ingen hemninger og ingen husker en dritt. Men mener det var god stemning fordi vi endte opp med å gi ham en «audition». Øivind fikk i oppgave å høre på noen låter på forhånd før vi skulle spille sammen. Jeg (Alex) husker at vi møtte opp på audition og Øivind har det lille jazztrommesettet sitt, med verdens minste basstromme, og jeg husker han skulle spille «The Healer» – med den trommeintroen, og jeg bare tenkte «fyfaen han suger på trommer…» HELDIGVIS, så var det bare en gjennomgang som skulle til før låta satt som faen. 

Øivind har jo egentlig aldri spilt rock før. Han har spilt metall engang i tiden, så jeg ser for meg at det var en bratt læringskurve for ham, haha. Øivind: «Hva er Queens of the Stoneage?» Men han er en alle tiders fyr. Han er helstøpt og en skikkelig solid trommis som tok oppgaven på strak arm og gjorde den sin egen.

“Per Borten fra Spidergawd har spilt inn og produsert den nye platen. Hvordan var det å jobbe med ham?”

Det var kanskje et mister Myagi øyeblikk for særlig Ole og Alex. Bogey hadde jo mailet med Per og holdt kontakten før innspillingen.
Spidergawd 1 & 2 kom vel ut mens jeg (Alex) gikk på videregående, og jeg hørte i hjel de platene i den gamle bilen min med CD-spiller. Så man blir jo litt starstruck og nesten litt redd for å havne i et sånt «never meet your heroes»-scenario. Vi er jo en sammensveisa, intern, fucka gjeng, og må på en måte få utløp for det på noe vis – heldigvis var Per på en måte akkurat det samme, så det var en god match! 

Per er jo en revolvermann av den gamle skolen som skyter fra hofta og mener det. Ting som vi aldri hadde tenkt på tok Per og dro ut av lufta med en gang. Han er jo et rockeleksikon av rang. 

“Jobber dere med ny musikk nå? Eller er det noen spor som ikke var inkludert i ‘Ravenous’ og kan bli til neste album?”

Vi har egentlig hatt størst fokus på å forberede oss til release. Vi har vært i studio for å lage liveinnspillinger, dratt ut på Byneset for å lage musikkvideo og øvd masse. Når den kommende turneen er over, så ser vi for oss at vi går over i en ny kreativ periode. Det er liksom litt godt med tid mellom sånne prosjekter til å få nye innspill og drivkraft. 

‘Hva kan dere fortelle meg om vinylutgaven?’

Vinylen kommer i to forskjellige utgaver: standard og hvit (exlusive). Den er trykket hos danske RPM og etter å ha hørt testpresset gleder vi oss til å vise frem produktet! I tillegg har vi fått en syvtommer laget av All Good Clean Records, der man kan få ‘Sore Spot’ for seg selv. Den lages i et bittelite opplag, så hvis man ønsker en bør man være kjapp på tråden. 

‘Et spørsmål til Bogey Stefansdottir. Vi har ikke så mange kvinnelige vokalister i tunge band her i Norge. Så hvordan er det å være vokalist i et rockeband? Og kan du nevne noen kvinnelige rockevokalister som inspirerer deg?”

Det å være vokalist i et rockeband er utrolig artig. Jeg er så heldig at jeg kan være en aktiv deltager i flytende låtskriverprosess der alle bandmedlemmer kommer med egne innspill, noe jeg digger. Kan teste ut masse nytt mens de bråker, jakte etter tekstinspirasjon, og til tider skrive hele tekster mens de holder på. Noe av det jeg liker aller best er det å kunne spille musikken live. Det å kjenne på energien man får av publikum er virkelig det aller beste jeg vet – et ekstremt adrenalinrush. Av kvinnelige rockevokalister som har vært med på å inspirere meg, kan jeg blant annet nevne Allison Mosshart, fra The Dead Weather og The Kills, og Nico Vega. Kan også nevne Ida fra Blomst, og Silje Tombre og Nikki Brumen fra Blood Command.

“Dere annonserte en turné her i Norge i våren og sommeren 2024. Har dere planer om å spille for eksempel i Europa også?”

Per nå er det kun København som står på listen over utenlandskonserter for våren 2024. Vi har absolutt som mål å komme oss sørover og leker med ideen om en turné der vi besøker land som Tyskland, Polen og Nederland. Det hadde også vært gøy å komme oss til Finland og Island, i tillegg til å få dratt innom flere plasser i både Sverige og Danmark.

Waste a Saint
Bogey Stefansdottir – vocals
Alexander Skomakerstuen – guitar 
Ole Nogva – bass
Øivind Fossem – drums 

Listen to the new album on all streaming services: https://orcd.co/wasravenous

Order LTD Black/White marbled vinyl here:

Waste a Saint – Ravenous [LTD LP] (Black/White marbled vinyl)

Order STD Black vinyl here:

Waste a Saint – Ravenous [LP]