Photo: Olga Bushueva/IHTLNY

By this moment the album is released only digitally and only in Norway. But vinyl and international release are set to the end of May. “Svartufsen” is Mattis Kleppen’ second solo album. The previous album “Bassgitar” (2017) was given fantastic revues and won the prestigious Folkelarmprize in 2018. The new album is named after Eivind Groven’ tune from 1924, and consists of traditional tunes from Telemark/Setesdal, original compositions by Kleppen, and a Miles Davis cover. 

Read the interview with Mattis Kleppen (in Norwegian)

Det nye soloalbumet ditt kom ut fem år etter det forrige. Hva var dine tanker for å slippe et nytt album nå i 2022?

I 2018 laget vi en plate med Resjemheia trio. Det er to ting som henger litt sammen. Fordi det er samme type musikk. Og jeg synes det er egentlig kult å spille trio, men også jeg synes det er veldig viktig å mestre solo konseptet, fordi instrumentet mitt er så lite solo. Bass er normalt ikke sett som et soloinstrument. Det er nesten ingen som har gjort dette før tror jeg.

Jeg har samlet så masse musikk og jeg har på måte behov for realisere den musikken. Jeg vet ikke hvor lenge. På et lang tidspunkt så det kan bli “nei, nå er det nok”. Men akkurat nå tenker jeg at jeg vil gjerne slippe en plate til.

Hva er så fascinerende med bassgitaren for deg?

Det var eneste jeg ønsket meg da var jeg tolv år. Det må være Paul McCartney tror jeg. Da var jeg liten gutt så hørte jeg mye på Beatles. 

Hvis vi sammenligner bassgitar med andre typer instrumenter, med bass clarinet elle chello for eksempel, de er veldig typiske eksempler på instrumenter som i egen parti er veldig sterke og veldig uttrykksfulle. Men det er mye kan vi si mellow og melankolsk i det.

Jeg synes bass guitar har kvalitet som er veldig lite utnyttet. Det er et veldig lite utviklet instrument. Det første var laget i 1951, så det er veldig kort historie. Og det basert på stort sett amerikansk musikk fra 60 og 70 tallet. Det er det som definerte instrumentet. Og det synes jeg er litt synd. Fordi det er et room for mye mye mer. Og ikke minst solistisk. 

Kan du nevne noen bassister som inspirerer deg personlig?

Mine helter… Det er ikke nødvendigvis helt obvious. Fordi man må prøve å lage sin egen signatur. De jeg hører mye på du hører ikke nødvendigvis i min musikk. Kan nevne en amerikansk jazz bassist Jaco Pastorius og en spansk bassist Carles Benavent. Og en del norske bassister som klarte å lage sitt egen musikalsk plattform. Bent Sæther er en av de. Bent er det faktisk en av de få jeg har spilt sammen. Normalt er det veldig sjelden når spiller med to bassister. Vi spilte sammen to ganger. Veldig artig. Men du også har Sveining Hovensjø og de gamle karer som spilte på 70 og 80 tallet.

Akkurat nå hører jeg mye på en engelsk band “Back Door” med Colin Hodgkinson. En trio med bass, saksofon og trommer fra 70 tallet. 

Lemmy fra Motörhead synes jeg er fantastisk artig og Paul McCartney selvfølgelig.

Hvorvor ble Eivind Grovens “Svartufsen” inspirasjon for det nye albumet?

“Svartufsen” er springar, en tradisjonell hardingfeleslått. Det var veldig få som skriver de i nyere tid. Aller fleste springar var skrevet av ukjente komponister. Men “Svartufsen” var skrevet av ganske kjent norsk komponist Eivind Groven. Og det som var med den er denne låten er ordentlig mørkt og jævlig. Veldig mange av springar er dansemusikk. Men denne har et kvalitet som røft og mørkt. Og bakgrunnshistorien for Svartufsen er at når han Eivind Groven var en bittelitt gutt, storebroren hans skremte han med nifse historier om Svartufsen fjelle. Og det gjorde sterkt inntrykk på da liten Eivind.

Men grunnen hvorfor jeg valgte låten fordi jeg synes den er veldig fint på bass. Instrumentet gjør slik at låten blir noe nytt

I tillegg til dine egenproduserte komposisjoner har du også på dette albumet en Miles Davis cover fra 1970. Hvorfor har du valgt den?

Det er fra min favoritt Miles plate Live-Evil. Det er også Keith Jarrett som spiller el piano der, fantastisk. Michael Henderson spiller bass og Jack DeJohnette på trommer. Veldig tøft band. Så jeg hørte og hørte på den og så var jeg på turne for et år siden og spilte en del 70 talls Miles. Og så kom jeg at måte å spille denne låten på ligner på den resten av plata – blandinga av ørken og hardingfele. Så tenkte jeg hvorfor ikke. Det blir nye farger i paletten. Så bare tok den

Hvis vi snakker om produksjon. Siterer fra presseskriv: “Musikken […] innspilt  live i studio uten pålegg og overdubs”. Hvorfor liker du denne stilen?

Det er veldig mye programmering i musikken nå, stabling og sånn ting. “Klipp og lim” osv. Jeg har aldri følt meg veldig i det. Jeg liker at det blir som er spilt ved kjøkkenbordet. Ikke pynte på. Jeg liker det best. Og ikke minst at jeg misliker intens ting som er perfekt. Det må være litt uperfekt, men veldig ærlig

Har du planer for en turne eller live konserter i forbindelse med albumslipp?

Det blir releasekonsert 1. juni på Moskus. Vinyl kommer ikke før slutten av mai. Og da får vi håpe at det blir flere konserten etterhvert