Photo: Billy Bob Bogan

WTBB ble dannet i 2018. Kunne du fortelle litt om hvordan det hele startet?

Dei siste 10 åra har eg ikkje spelt i band, men vøre opptatt med utallige studioprosjekter med ulike folk. Så eg savna det felleskapet eit band gir, samt den følelsen det er å stå på ei scene og gønne på. Så eg var rett og slett sugen som faen å atter en gang spele i eit rocknroll band. Så eg viste nøyaktig ken eg ville spele med, det er venner som betyr masse for meg. Du veit, henge ut i øvings og prate sjit, drikke nokre øllera og håpe vi klarte å skvise ut nokre låta. Absolutt ingen andre ambisjona på det tidspunktet utenom å ha det gøy med minst mulig stress. Når vi endelig kom i gang med å samles i 2018 så tok det jo litt tid før vi egentlig landa på ka type rocknroll vi ville spele. Får alltid eit skakt smil over tryne når eg høyrer dei første sangane vi stabla på beina. Det var mykje rart det, og vi følte ting vart for progga. Det var ikkje før sangen Quit The Devil, som er med på debut skiva, at vi følte vi nærma oss nøke. Når vi løste den floken så ramla det ut sanga på løpande bånd. Vi stabla på beina ein crappy 3 spors demo, den vart sjølsagt fanga opp av Mr RocknRoll Marius Kromvoll frå Quarter Wolf. Ein fet bluespunk duo som eg anbefaler alle å sjekke ut! Så takka være Marius og Kari Westergaard så havna vi på ein splitt 12 tommer med Quarter Wolf utgitt på Westergaard Records.

Dere er fem stykker i WTBB. Kunne du introdusere oss bandet?

Svein Andre Røe – bass & kor – Sykkylven

Er den einaste i WTBB som eg ikkje har spelt saman med tidligare. Han er så leiken i stilen, og er virkelig ryggraden saman med trommene. Han slutter aldri å imponere. Deilig å spele med folk der ein slepp å bekymre seg om det er godt nok. Bakgrunn frå band som Pale Sixteen, The Crates, Kryptonics og Amnestiet. Han mener sjølv han er dritflink til å pakke ned etter øvinger. Sjølvutnevnt SoMe ansvarlig.

Erling Zahl Urke – keys & kor – Sykkylven

Bror Erling er unik, og alle band trenger ein. Han er den som eg har spelt lengst med i band som Headset og napoo. Han er vår krydderseksjon som gir oss ekstra detaljer i lydbildet som binder oss saman. Han har ansvaret for alle våre kickass videoer. Så langt har det blitt 5 videoer, og der 4 er til debut albumet. Bunnsolid, men satan så sta.

Paul Daniel – trommer & kor – Ballarat, Australia

Paul har jo havna i Norge pga kjærleiken, for han er gift med Rannveig, som er søstera til Erling. Han fikk sleppe til på trommer på ein konsert på mono med napoo. Der var også Marius Kromvoll tilstede, og han fann endelig sin trommis han har vøre på leit etter lenge og Quarter Wolf var i gang. Eg har tidligere spelt saman med Paul i studioprosjektet Bock. Sjef når det gjelder innspeling og mix av sanger.

Asgaut Bakken – sologitar & kor & maskot – Vinje, Telemark

Er min partnerincrime, og har kjent han sidan studiedagane i Bø i Telemark på 90-tallet. Han har vøkse opp med kombinasjonen av folkemusikk og metall. Han har tidligere spelt i Blåmann Blåmann og napoo. Han meiner han er den mest ryddige av oss alle. Største leggane i byen!

Deres debut album “We Got Time To Waste” er ute i dag. Hvor og når ble albumet spilt inn? Og hvem var involvert i prosessen?

Vi starta innspelinga i løpet av 2020. Sidan dei fleste i bandet har mykje å henge fingrane i utenom bandet, så må alt vi gjer være effektivt. Innspelingsprosessen var rimelig rett fram: rytmeseksjonen er spelt inn live, med pålegg av sologitar, keys og vokaler. Men sidan vi alle synes det er gøy å tulle rundt i studio så bestemte vi at for 2 av sangane skal vi eksperimentere litt meir. Sangane Got Time To Waste og Kept On Running har derfor eit litt anna lydbilde enn dei øvrige sangane. Skiva har blitt spelt inn i Lydebel studio i Oslo, som er eigd av Andreas Berczelly. Forøvrig same plass som vi har øvingslokale. Vi ønska å gjere absolutt alt sjølv: innspeling, mix, coverart. Det er Paul Daniel som har hatt det overordna ansvaret for innspelingsprosessen, og det er han som har gjort mixen. Det er eg som har gjort alle cover til album og singler. Vi hadde planer om å ha gjesteartister på skiva, men tia som rann ut gjorde at vi i denne omgang kun fikk besøk av Rolf-Erik Nystrøm som la sax på sangen No Such Thing. Han er rett og slett heilt sjuk, og det er så fett å sjå ka det egentlig handla om. Det han gjer er jo fjernt for meg å skjønne. Vi er veldig nøgde med jobben han gjorde, og sangen er kanskje ein av mine favoritter utelukkande pga.saxen.

Så etter kvart som vi fikk landa sangane så henvendte vi oss til Kari Westergaard og Robert Dyrnes for å høyre om det er aktuelt med eit samarbeid. Heldigvis ville dei det, og skiva blir utgitt på Blues For The Red Sun. Det er faen så perfekt! Keep it in the family.

Hvis du må beskrive WTBBs musikken med noen få ord, hva blir de?

Alltid tricky å definere sin egen musikk, vi som lager den har jo tunnelsyn. Eg elsker rock, men det er hovedsakelig soul, gospel og blues eg høyrer på. Blir det rock på anlegget så velger eg ofte norsk, som f.eks. Quarter Wolf, Kosmik Boggie Tribe, Gringo Bandido, The Crates og Hayeminol. Min drøm er jo å belche ut sanger som Otis Redding, James Carr eller O.V Wright. Dessverre så har eg ikkje stemma og talentet til å gjere det, men vi prøver uansett å få ein liten smak av det. Digger den call & response du finner i gospel musikk, den prøver vi å få litt heng på. Det er bakgrunnen til at alle i bandet korer. Samtidig liker eg catchy musikk. Blir vel fort det når du som 6 åring snubler over (bokstavelig talt) dei raude og blå albuma. Antar alle skjønna ka band eg snakkar om. Må sei eg synes det er mykje dårlig vokallinjer i rocke band, som ofte faller på det som er forventa. Det er lov å pushe litt. Samtidig så er det moro å sjå ka andre meiner vi ligner på, og svært ofte er det band som eg veit om men ikkje har hørt så mykje på eller som eg ikkje har skiver av. Har oppdaga nokre flotte band pga. av det, som The Replacements. Takin a ride er ei låt av dei som vi har på settlista.

Så for å oppsummere ka musikk vi spelar så kan eg like godt sitere Stickman records: “The first full-length from these middle-aged, punky garage rockers. Sometimes snotty and abrasive, sometimes soulful and groovy.”

De tekstene til sanger forteller ofte om livets ganske mørke sider. Hvorfor tror du det er viktig å ta opp disse temaene?

Dette er rocknroll, det skal være litt mørkt og dystert. Det passer ikkje heilt å synge om fruktfat, solkrem og softis. Det er eg som skriver tekstane, og for en gangs skyld så ville eg at det skulle være personlig. Grave litt djupt i meg sjølv, og dei fleste handler om mitt eget liv. Eg er ein av dei som ikkje har vært så opptatt av tekstar når eg var yngre. Men mykje av det eg har hørt som moden mann har hatt ei innvirkning på meg, at eg kan relatere meg til det. Men skal du få den effekten så må du ta fra eget liv så det bli ekte. Må leggast til at ting blir jo satt på spissen i forhold til virkeligheta. For å gi det ein ekstra edge, det skal selvfølgelig låte tøft. Men der er nokre historier som ikkje er mi på skiva, som Mook City. Den kom etter eit møte med ein gateselger av =Oslo. Vi kom i prat og eg spurte korleis hans kvardag var under pandemien og der han svarte: Jeg har et dop problem, jeg får ikke tak i det. Min første reaksjon var at dette var ei killer åpningslinje i ein rocknroll sang. Før vi splitta så spurte eg om det var OK at eg baserte ein song på det han hadde fortalt. Han syntes det høyrdes ut som ein kjempeide.

Har dere noen planer om å spille inn neste album? Og kanskje spille noen live-konserter?

Vi har jo dilla rundt og venta på skiva og muligheten til å spele live, og tida har vi brukt godt. Vi er i gang med å skrive sanger til neste skive, og det er allerede store feite smil å spore i øvings. Så planen er å ha ei skive klar som kanskje kan sleppast i 2022 eller tidlig 2023. Sjølsagt skal vi ut og spele, og vi er i gang å booke ein pakke saman med Quarter Wolf. Samtidig er planen å få til ein liten turne i Tyskland i 2022. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på skiva frå Tyskland, og no har den begynt å bli spelt på radio der også. Vi gleder oss å til komme oss ut, sjå og føle på folk, og få nye opplevelsa saman med venner du elsker. Det heile starter nå på laurdag på Last Train. Vi har release fest saman med Quarter Wolf. De er også ute med en meget limitert (25 ex) 7 tommer som kun er til salgs denne dagen. Vi satser på stappahus og svett stemning.